Det er de dyre aksjene som knekker i en resesjon

Porteføljeforvalter Ross Porter mener det beste du kan gjøre i dagens aksjemarked er å investere i aksjer som er lavt priset. Her kan du lese forvalterbloggen.

Mørke skyer har samlet seg i horisonten for aksjemarkedene. Bakgrunnen er handelskrigen mellom USA og Kina og et historisk fall i de lange obligasjonsrentene. En fallende rentekurve, der lang rentebinding har en lavere rente enn spotrenten, er som regel et resesjonsvarsel. Dette har vært tilfellet 8 av 10 ganger tidligere, og derfor er markedet nå bekymret.

Vi tror signaleffekten fra en fallende rentekurve uansett vil få liten betydning når rentene er nær null eller negative i den vestlige verden. Imidlertid er det likevel god grunn til at en resesjon vil oppstå i løpet av de neste 12 til 18 måneder. Det blir investert i mindre volatile produkter som gir lavere avkastning, som på sikt vil gi en lavere verdiskapning, og deretter kanskje en periode med resesjon.

Flere likheter med "dot com"

Vi ser flere likheter til «dot com»-resesjonen som oppstod rundt år 2000 og som bunnet ut i tredje kvartal i 2001. I likhet med den gangen ser vi også nå at noen aksjer har blitt eksepsjonelt dyre og utgjør brorparten av innholdet i de globale aksjeindeksene. Videre er en del av markedet superbillig, noe det også var den gangen. Analyseselskapet Bernstein, meldte for noen måneder siden at prisingen mellom de billigste og dyreste selskapene i markedet er den største på over 70 år. Siden den gang har det blitt enda sprøere og vi kaller det derfor en boble. Forrige gang kalte vi det for en IT-boble, men denne gangen er det sannsynligvis en momentum-boble.

Selv om de dyre aksjene har blitt enda dyrere, har topplinjeveksten i disse selskapene avtatt kraftig det siste året, og bunnlinjene er også på vei ned. Stigende aksjekurser og skuffende inntjening for dyre selskaper er en giftig kombinasjon, og en klar parallell til «dot com» krasjet i mars 2000. Noen av de høyest prisede aksjene har allerede fått kjørt seg. Beyond Meat er ned 40 prosent, Uber er ned 25 prosent og Netflix er ned 20 prosent.

I forkant av "dot com"-smellen på begynnelsen av 2000-tallet hadde NASDAQ en formidabel utvikling, mens forWarren Buffets, Berkshire Hathaway, gikk det heller trått for.

Buffet slo tilbake

I mars 2000 krasjet hele den amerikanske teknologibørsen, NASDAQ. Det endte med en halvering av børsene generelt fordi de luftige aksjene var en stor del av indeksene. Imidlertid steg stort sett de billigste aksjene. Warren Buffets, Berkshire Hathaway, steg 31 prosent fra 30. mars 2000 til 30. september 2001. Sykliske aksjer som Caterpillar, 3M, Exxon og andre oljeaksjer steg også i perioden da NASDAQ ramlet 72 prosent. Denne gangen har sykliske aksjer ramlet kraftig på resesjonfrykt. Oljeservice er for eksempel rekordbillig og lavere priset enn da oljeprisen var 9 dollar i 1998.

Som vi ser av grafen var det helt trygt å eie Warren Buffets aksjer da børsene krasjet på begynnelsen av 2000-tallet. Teknologitunge NASDAQ fikk seg en kjempesmell og ble liggende lavt i flere år.

Lærdommen fra år 2000 er at resesjonen knakk de dyre aksjene og ikke de billige. Selv om det endte med en betydelig resesjon så klarte de sykliske selskapene seg mye bedre.  

Hvorfor?

Fordi det i disse næringene hadde blitt underinvestert i flere år, mens pengene samtidig rant inn i overvurderte aksjer. Siden aksjene var svært billige i forkant, var det gjennom krasjet helt trygt å eie Warren Buffets aksjer. Denne gangen er de ikke spesielt billige, men det er aksjene i fondet vårt Kraft Global.

Ønsker du å investere i billige aksjer? Da kan du investere i Kraft Global her.