Månedsrapport juni

Det ble en positiv måned for Kraft Global i juni og fondet la på seg 5,34 prosent. Markedet ga oss ingen drahjelp, men positive nyheter fra våre selskaper sørget for at vi gjorde det bedre enn verdensindeksen.

I slutten av måneden ble det arrangert et nytt G20-toppmøte, og både i forkant, underveis og i etterkant var signalene fra partene positive. Handelskonflikten er på ingen måte løst, men i det korte løpet ser den heller ikke ut til å forverre seg.

Oljeprisen har også utviklet seg godt. Amerikansk oljeproduksjon har økt mindre enn ventet og OPEC har forlenget avtalen om produksjonskutt i ytterligere ni måneder. Til tross for at det ikke ser ut til å bli noen krig mellom Iran og USA, så holder oljeprisen seg bra, noe som kan forklares med et stramt oljemarked.

I midten av juni signaliserte sentralbanksjefene, Draghi i Europa og Powell i USA, at de er bekymret og at de er klare til å kutte rentene om det skulle bli nødvendig. Dette medførte et kraftig fall i de lange statsobligasjonsrentene. En tysk 10-årig statsobligasjon gir nå en rente på minus 0,4 prosent. For oss er dette en åpenbar boble som forstyrrer prisingen av alle aktiva. Obligasjonslignende aksjer har blitt foretrukket framfor våre billige aksjer, men der ser vi nå kanskje en endring. Det virker som om stadig flere analytikere er enige med oss i at såkalte «stabile aksjer» er kraftig overpriset. I våre porteføljer er vi hittil i år svært fornøyd med utviklingen til selskapene. Det har ikke vært noen negative resultatrapporter de siste to kvartalene, og vi har heller ikke hatt negative profittvarsler mellom kvartalssesongene. I juni var det også mange positive nyheter i porteføljene.

Luft ut av ballongen?

Vi er overbevist om at de største verdsettingsforskjellene noensinne, som vi ser nå, vil være styrende i årene som kommer. Indeksene består i stor grad av de dyre aksjene. Akkurat nå ser det ut som om ubalansen er større enn på toppen av "dot com"-boblen i år 2000.

I juni så vi også tegn på at de dyre aksjene nå begynner å bli slitne. Disse aksjene fikk ikke noe særlig drahjelp av det kraftige fallet i statsobligasjonsrentene. Grunnen til dette finner vi i at flere års rentefall har blåst opp verdiene på såkalte «stabile aksjer». Når disse aksjene ikke fortsatte sin rakettferd på lavere renter kan det være et tegn på at tyngden på ballongen har blitt så stor at den ikke klarer å stige mer. Når det ikke lenger stiger opp, så skal det stort sett falle ned.

Flere toneangivende stabile selskaper har kommet med profittvarsler det siste halve året. Nå ser vi også at lønnskostnadene stiger i flere vestlige land som USA, Tyskland og Storbritannia. I tillegg har råvareprisene steget. Mange av disse selskapene har allerede en stagnerende topplinje og nå får de også press på marginene. Kvartalsrapporteringen for andre kvartal kan fort bli lite hyggelig lesning for denne sektoren. En sektor som utgjør mye av verdensindeksen.

Vi tror «stabile aksjer» vil framstå som svært ustabile i tiden framover. Faktisk bør de være ustabile helt til de blir billige igjen. Siden de nå er priset til det høyeste nivået noensinne så kan det ta lang tid før de er billige igjen.

Etter som luft siver ut av denne ballongen regner vi med at en god del av denne likviditeten finner vei til våre billige aksjer i selskaper som går godt og/eller bedre.

Tema: IMO 2020

Innføring av utslippsbegrensninger for svoveldioksid og nitrogendioksid fra skip (IMO 2020), som innføres etter årsskiftet, vil ha vidtrekkende konsekvenser for alle våre investeringer innen skip og olje.

Fram til nå har skipene gått på drivstoff (bunkers), som er den skitneste oljen som finnes i markedet. Fra og med årsskiftet kan ikke denne tungoljen brukes og uten at den blir raffinert og/eller blandet med lettolje så finnes det ikke så mye den kan brukes til. Da er det sannsynlig at prisen stiger på oljen som finnes i for eksempel Nordsjøen, mens prisen på tungolje som produseres i for eksempel Russland og Canada faller.

Videre må det fraktes mye olje og oljeprodukter for å få logistikken til å gå opp. Amerikansk produksjon av lettolje vokser betraktelig og de er i ferd med å bli netto eksportør. Amerikanske raffinerier er bygget på 50-60 tallet, og er laget for å utvinne tyngre olje enn den skiferoljen som produseres i USA nå. Dermed må mye av oljen bli nødt til å bli fraktet til Asia for å raffineres og deretter tilbake til USA igjen. Disse endringene er ventet å gi stor etterspørselsvekst for både oljetankskip og produkttankskip. Flåteveksten er også moderat og verftskapasiteten til å bygge flere skip er begrenset. Derfor ser vi for oss noen virkelig gode år innen shipping.

«Alle» er klar over IMO 2020, men siden syklisk og shipping ikke har vært i vinden, er aksjekursene fortsatt lave. Hvis teoriene over er riktige vil dette sannsynligvis snu ganske dramatisk.

Månedens bidragsytere

Oljeserviceaktøren McDermott gav et formidabelt bidrag med en oppgang på 56 prosent. Ordreinngangen har vært fantastisk. I juni kom det inn flere «jumboordre» på flere milliarder dollar hver, både innen tradisjonelle dyptvannsprosjekter og nye områder som LNG. I tillegg signaliserte selskapet at det var i rute med å selge bort ikke-kjernevirksomhet i løpet av tredje kvartal. Selskapet prises nå til fire ganger forventet inntjening og forventet inntjening er på vei opp.

Telefonselskapet VEON har av egen maskin blitt en betydelig post. Høye utbytter, gode resultater og fokus på vekstmarkeder som Egypt og Bangladesh har gitt et gryende momentum for aksjen. Telenor er snart helt ute av aksjen, slik at overhenget av aksjer er mindre på salgssiden. En avklaring av en skatteposisjon mot egyptiske myndigheter, i sammenheng med oppkjøpet av Global Telecom, ble også avklart i løpet av måneden. Dette gav aksjen et løft. Vi tror at over tid vil utbyttet øke fra dagens 12 prosent, og sammenlignet med alle telefonselskaper globalt vil det være et svært attraktivt nivå. Høyt utbytte og noe vekst er normalt sett ikke det man forventer blant telefonselskaper.

Flyselskaper går stort sett dårlig i Europa og vi fikk profittvarsel nummer to fra tyske Lufthansa. Wizz Air, som vi eier, går derimot bare bedre og bedre. Belegget (kabinfaktoren) er på hele 95 prosent. Dette er det høyeste noensinne for denne sesongen og antall passasjerer øker med rundt 20 prosent i året. Aksjen har ikke gått spesielt godt, men likevel bedre enn absolutt alle andre flyaksjer.

Vi fikk bud på vår største post, grossistselskapet Metro, som leverer til supermarkeder verden over. Vi ser på budet som svært lavt. Gruppen som vil kjøpe selskapet har ikke bedre muligheter til å forbedre driften enn selskapet allerede er i gang med på egenhånd. Imidlertid kan vi benytte muligheten til å frigjøre noe kontanter for å investere i enda billigere aksjer, men til den lave prisen vil vi ikke selge hele posten. Uansett er det alltid hyggelig at andre er interessert i aksjene våre.

Det hardt plagede medisin/landbruksselskapet Bayer, fikk uventet drahjelp da aktivistinvestoren Elliot kom inn på eiersiden.  Offisielt vil de bidra med juridisk kompetanse relatert til Roundup-rettsakene i USA, men potensielt kan de nok presse på for en oppsplitting av selskapet – en medisindel og en landbruksdel. Verdien av farmasivirksomheten vil etter vår oppfatning forsvare verdien av hele selskapet, så noe slikt ville nok satt fart på aksjen.

Endringer i porteføljen

I juni solgte vi ut våre gullselskaper, Koza Gold i Tyrkia og Harmony Gold i Sør-Afrika. I forkant av usikkerheten rundt G20-toppmøte, og etter at sentralbankene fikk ned rentene, gikk gullprisen og disse aksjene svært godt. Vi realiserte over 20 prosent gevinst i Koza Gold.

Som følge av rentefallet, så solgte vi med et marginalt tap ut fonds- og pensjonsforvalteren Standard Life. Mulighetene til en slik kapitalforvalter er noe begrenset når rentene er såpass lave, samtidig som aksjen har gått godt med et stigende aksjemarked.

Vi deltok i emisjonen i oljeselskapet OKEA. Vi har tro på selskapets strategi om å utvikle gamle felt på nye måter, og selskapet er allerede lønnsomt. Vi ser fram til en potensiell femdobling av produksjonen over de neste årene. Som følge av et oljeprisfall under emisjonsperioden ble aksjene solgt billig og grunderne måtte selv delta i emisjonen. Selskapet ledes av Erik Haugane, som utviklet og solgte oljeselskapet Petra, samt ledet Det Norske Oljeselskap. Et selskap som etter hvert ble Aker BP.

Ellers kjøpte vi tilbake de aksjene vi tidligere solgte i Kraft Bank til en vesentlig lavere kurs.

PORTEFØLJE KRAFT GLOBAL